Ordliste🔗

skogplanting: Starte skog eller trær i et område hvor det ikke var skog før.

AIM/CGE: En integrert vurderingsmodell vedlikeholdt av National Institute for Environmental Studies, Japan.

menneskeskapt: Forårsaket av menneskelig aktivitet

AR5: IPCC Femte vurderingsrapport om klimaendringer (2014)

AR6: IPCC Sjette vurderingsrapport om klimaendringer (2021 og 2022)

BECCS: Bioenergi med karbonfangst og -lagring. En eksperimentell metode for energiproduksjon og teknologisk fjerning av karbondioksid. BECCS innebærer å brenne biomasse for energi, fange CO₂-utslippene, lagre utslippene på lang sikt og lykkes med å re-dyrke eventuell brukt biomasse for å resultere i en prosess som lagrer mer karbon enn den slipper ut. BECCS er avhengig av suksessen til nye teknologier og tilgjengeligheten av bærekraftige kilder til biomasse.

biokull: En form for trekull produsert av plantemateriale og tilsatt jord som et middel til å fjerne karbondioksid fra atmosfæren og tilsette næringsstoffer til voksende planter. Biokulloperasjoner må skaleres massivt fra dagens nivåer og tiltak for å sikre at biokull permanent lagrer karbon i bakken for at det skal ha en betydelig innvirkning på global CO₂.

biomasse: Organisk (karbonbasert) materiale som kommer fra levende organismer som planter og kan brukes som drivstoff. Eksempler er tre-, korn- eller avlingsrester som stilkene som er igjen etter høsting.

BOE (fat oljeekvivalent): En energienhet som tilnærmet tilsvarer mengden energi som genereres ved å brenne 1 fat olje (159 liter) eller 6,12 gigajoule (GJ) energi.

kapitalomsetning: Tiden det tar før fysisk energiinfrastruktur (som kraftverk eller biler) blir pensjonert og erstattet av ny, ofte mer effektiv, infrastruktur.

karbonintensitet: Mengden karbondioksid som slippes ut per mengde energi. F.eks. gram CO₂ som slippes ut per megajoule produsert energi. Kull har den høyeste karbonintensiteten av fossilt brensel, etterfulgt av olje, deretter naturgass.

CCS: Karbonfangst og -lagring. En prosess der CO₂-utslipp, for eksempel fra fossil energiproduksjon, fanges ved kilden og deretter lagres på et sted der karbonet ikke vil lekke ut i atmosfæren, for eksempel dypt under jorden. CCS-teknologi er ennå ikke kommersielt levedyktig i de fleste innstillinger.

CDR: Fjerning av karbondioksid. Trekke karbondioksid ut av atmosfæren med teknologi (f.eks. direkte luftfangst) eller via planter gjennom fotosyntese (f.eks. skogplanting).

CH₄: Metan. En drivhusgass. Metan frigjøres fra kilder som kyr, landbruk, naturgassboring og avfall.

klimaendringer: Refererer til eventuelle langsiktige endringer i jordens værmønstre (regn, temperatur, solskinn, stormer osv.) Forskere har studert endringer i jordens klima gjennom millioner av år, og dataene viser at værmønstrene har endret seg dramatisk den siste tiden.

tilpasning til klimaendringer: Endringer gjort av mennesker eller planter og dyr i måten ting vanligvis gjøres på for å respondere på eller reagere på klimaendringer. Det bygges for eksempel sjøvegger og elvevoller i mange lavtliggende kystbyer for å holde tidevannsstigning og økt stormflo ute som følge av klimaendringer.

klimafølsomhet: Mengden som den globale overflatetemperaturen vil øke som følge av en dobling av CO₂ i atmosfæren.

CO₂: Karbondioksid. En drivhusgass som naturlig kan lages av levende ting og brukes av planter til fotosyntese eller produseres ved forbrenning av brensel (gass, ved, kull, olje osv.).

tilleggs-fordel: En positiv effekt av klimatiltak som ikke direkte relaterer seg til klima. For eksempel er en tilleggs-fordel ved å stenge ned kullanlegg forbedret luftkvalitet.

C-ROADS: Climate-Rapid Overview and Decision Support simulator laget av Climate Interactive. Fokuserer på spesifikke løfter om utslippsreduksjoner fra forskjellige land og verdensregioner (f.eks. for å oppfylle målene i Paris-avtalen).

avlings-utbytte: Mengden mat eller husdyr-føde produsert per hektar landbruksområde, mål i kilo/år/hektar. I En-ROADS er avlings-utbytte den globale midlere landområde-produktivitet.

skade-funksjon: Den beregnede effekten av temperatur-forandring på global økonomisk vekst. Lær mer om den økonomiske skade-funksjonen og hvordan den er modellert i En-ROADS her.

avskoging: Rydding av trær, omdanning av en skog til ryddet land, ofte gjennom brenning og fjerning av skoger for å gjøre land tilgjengelig for avlinger som soyabønner, korn eller palmeolje.

direkte luftfangst av karbon og lagring (DACCS): En eksperimentell metode for fjerning av teknologisk karbondioksid der CO₂ fanges opp fra luften med maskiner og lagres permanent (f.eks. under jorden). DACCS er en ny industriell prosess som fortsatt er under utvikling. For å få en netto fjerningsfordel må det fangede karbonet lagres på lang sikt, og DACCS-anlegget må drives av lavkarbonenergi.

EIA: U.S. Energy Information Administration

EMF: Stanford Energy Modeling Forum

utslipp: Lage og avgi noe (for eksempel: avgi karbondioksidgass)

En-ROADS: Energy Rapid Overview and Decision-Support klimaforandring-simulator laget av Climate Interactive

likhet: En måte å skape forholdene som muliggjør en rettferdig og lik inkludering av alle i et samfunn, og som alle kan delta i, blomstre og nå sitt fulle potensial. (Definisjon med tillatelse fra Partnership for Southern Equity).

exajoule: Et mål på energi lik 10¹⁸ joules

F-gasser: Fluoriserte gasser. Syntetiske (skapt av mennesker) gasser som brukes i industrielle applikasjoner (som kjøling og produksjon av mikrochips) og er kraftige drivhusgasser. Inkluder HFK-er, PFCer og SF₆.

råstoff: Rå-materialet forbrukt i en energi- eller industriell prosess. For bioenergi kan dette være trevirke, avfall, avlinger, alger o.l.

endelig energiforbruk: Totalt energiforbruk for å møte etterspørselen fra alle endelige sluttbrukere. For eksempel, hvor mye strøm en lyspære bruker eller hvor mye drivstoff en lastebil forbrenner er mål på det endelige energiforbruket. Det inkluderer ikke energi tapt gjennom overføring og distribusjon (T&D) eller ineffektivitet, som derimot er regnskapsført i etterspørselen etter primærenergi.

fossilt brensel: Kull, olje og naturgass. Drivstoff avledet fra rester av gamle planter og dyr.

GCAM: En integrert vurderingsmodell (IAM) som vedlikeholdes av Pacific Northwest National Laboratory (PNNL) og Joint Global Change Research Institute (JGCRI).

BNP: Bruttonasjonalprodukt. Den totale verdien (pengene) av produserte varer og tjenester som tilbys i et land i løpet av ett år.

gigajoule: Et mål på energi lik 10⁹ joules.

GISTEMP: GISS Overflatetemperaturanalyse opprettet av NASA. Et estimat på global endring av overflatetemperatur.

drivhusgass: All gass som absorberer stråling (varmeenergi) fra jordens overflate og dermed fanger opp varme og som gjør planeten varmere. Menneskeskapte (forårsaket av menneskelig aktivitet) klimagasser inkluderer CO₂, CH₄, N₂O og F-gasser.

Gtons: Et mål på masse. Metriske gigatonn (10⁹ tonn eller 10¹² kg).

GWP: Globalt oppvarmingspotensial. Varmen som absorberes av en drivhusgass i atmosfæren over en periode sammenlignet med varmen som absorberes av en tilsvarende mengde CO₂.

HadCRUT5: Et globalt datasett over historiske avvik i overflatetemperatur. Vedlikeholdes av Met Office Hadley Centre for Climate Change.

HFK: Hydrofluorkarboner. En type F-gass som brukes i kjøling og klimaanlegg.

HVAC: Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg

IAM: Integrert vurderingsmodell. En type datamodell som knytter økonomiske aktiviteter sammen med biologisk og geofysisk dynamikk for bedre å forstå hvordan mennesker kan påvirke ting som klimaendringer.

IEA: Det internasjonale energibyrået

IMAGE: En integrert vurderingsmodell (IAM) som vedlikeholdes av PBL Netherlands Environmental Assessment Agency.

IPCC: Mellomstatlig panel for klimaendringer

joule: Et mål på energi. Løfting av et eple en meter tar omtrent 1 joule energi, og en liter bensin inneholder 31.536.000 joule energi (kilde).

Kaya diagrammer: Vis driverne for vekst i karbondioksidutslipp. Yoichi Kaya skapte ligningen bak diagrammene: Global befolkning x BNP per innbygger x energiintensitet av BNP x karbonintensitet av energi = CO₂-utslipp fra energi.

kWh: Kilowattime. Et mål på energi. Tilsvarer en times strømbruk ved 1 kW strøm.

moden skog degradering: Høsting av eldre skogsområder til bruk for trevirke-bioenergi eller til andre treprodukter. Selv om disse trærne ikke fullstendig og permanent går tapt så forstyrrer dette skogen, frigjør deler av karbon fra trær og jordsmonn og reduserer kapasiteten til å fjerne tilleggs-karbon.

MCF: Tusen kubikkfot. En enhet for å måle volumet av naturgass, ofte brukt til energimålinger. Å brenne tusen kubikkfot naturgass genererer omtrent 1,1 GJ energi. "M" i "MCF" er romertallet for tusen.

MESSAGE-GLOBIOM: En integrert vurderingsmodell (IAM) vedlikeholdt av International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

multisolving: Når folk samarbeider på tvers av sektorer for å løse flere problemer med én policy eller investering.

MWh: Megawattime. Et mål på energi. Er lik 1000 kWh.

N₂O: Lystgass. En drivhusgass.

NF₃: Nitrogentrifluorid. En F-gass.

NGFS: Nettverk for å gjøre det finansielle systemet grønt. Et internasjonal konsortium av sentrale banker og finans-institusjoner. De jar partnerskap med grupper for klima- og økonomisk modellering for å skape et sett av klima-scenarier, disse bel inkludert i den nylige IPCC Assessment Report (AR6 2022). Tre forskjellige integrerte modellerings-team bidro til NGFS-scenariene: PIK REMIND-MAgPIE, PNNL/JGCRI GCAM, og IIASA MESSAGEix-GLOBIOM.

Parisavtalen: Internasjonal traktat undertegnet i 2015 av 196 land med sikte på å begrense den globale oppvarmingen «til godt under 2 °C over førindustrielle nivåer og arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielle nivåer.»

PFCer: Perfluorerte kjemikalier. En familie av F-gasser.

PM2.5: Svevestøv (små partikler som kan inhaleres) i luften på 2,5 mikrometer eller mindre i diameter. Dette er en kategori av luftforurensning som er forbundet med betydelige helsepåvirkninger og er ansvarlig for millioner av dødsfall over hele verden hvert år.

ppm: deler per million. Et vanlig mål på CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren.

primær energibehov: Primær energi refererer til den totale energien fra en rå energikilde som omdannes til forbruksenergi. For eksempel refererer primær oljeenergibehov til den totale mengden energi av råolje som deretter ekstraheres, raffineres og forbrukes. Primær energi er større enn det endelige energiforbruket fordi det tar høyde for ineffektivitet i drivstoffbehandling, termisk konvertering og overføring og distribusjon (T&D).

fremdriftsforhold: Den relative mengden kostnadsreduksjon per dobling av kumulativ produksjon av en teknologi. Når det gjelder fornybar energi, antas fremdriftsforholdet å være 20%, det vil si for hver dobling av produksjonen, reduseres kostnadene med 20%. Kostnadene kommer ned etter hvert som leverandørkjedene, forretningsmodellene og produksjonsindustrien vokser. Også kjent som læringseffekten eller lærings-/opplevelseskurven.

RCP: Representativ konsentrasjonsvei. En klimagasskonsentrasjonsvei (ikke utslipp) som brukes av IPCC. Delte sosioøkonomiske veier (SSP-er) er en etterfølger til RCP-ene.

REMIND-MAgPIE: En integrert vurderingsmodell (IAM) vedlikeholdt av Potsdam Institute for Climate Impact and Research (PIK).

Radiative forcing (RF): Forskjellen mellom energi absorbert av jorden og energi som utstråles tilbake til verdensrommet. Innkommende energi minus utgående energi. Når innkommende energi er større enn utgående energi, er RF positiv og planeten vil varmes opp. Målt i W/m².

SF₆: Svovelheksafluorid, en F-gass.

SSPer: Delte sosioøkonomiske veier. Et sett med fem fortellinger om fremtidige sosiale, politiske og økonomiske forhold i verden som brukes til å skape og sammenligne klimascenarioer. Finn ut mer.

terajoule: Et mål på energi lik 10¹² joules.

thorium: Et kjemisk grunnstoff som kan brukes som brensel for kjernefysisk fisjon, lik uran. Thorium fisjon er en eksperimentell teknologi som ennå ikke har blitt brukt i en storskala atomreaktor. Bruken i stor skala kan modelleres i En-ROADS ved å bruke skyveknappen Ny null-karbon.

TOE (tonn oljeekvivalent): En energienhet tilsvarende 29,3 gigajoule (GJ). Dette er mengden energi som genereres ved å brenne 1 tonn kull.

WEO: Verdens energiutsikter. Årlig publisering av Det internasjonale energibyrået (IEA).

WITCH-GLOBIOM: En integrert vurderingsmodell vedlikeholdt av European Institute on Economics and the Environment (EIEE)