Naturbasert karbondioksid fjerning🔗

Stimuler utvidelse av skogarealer (nyplanting), gjenoppretting av tidligere eller forringet skog (gjenplanting), innføring av landbrukspraksiser som binder karbon, og produksjon av biokull. Disse naturbaserte metodene kan fjerne karbondioksid fra atmosfæren og lagre det i planter og jordsmonn. Karbonet kan imidlertid frigjøres igjen hvis arealbruken endres, enten gjennom bevisste handlinger som jordbruk eller uforutsette hendelser som skogbranner.

Eksempler🔗

Politiske tiltak, insentiver, og finansiering av identifikasjon av tilgjengelige landområder, plante trær, og drift av skog.
Forretningstiltak, landeiere, og offentlig støtte til storskala planting av trær.
Karbonmarked som gir insentiver til jordbrukere til å implementere metoder for jordsmonn karbon sekvestrering slik som overdekning av avlinger og avlings-rotasjon
Fremstilling og bruk av biokull som jordsmonn-tillegg.

Naturbaserte metoder for fjerning av karbondioksid🔗

Følgende metoder for naturbasert CO₂-fjerning kan undersøkes i En-ROADS simulatoren.



Skogplanting og skog-gjenoppretting. Når trær gror trekkes karbon ut av luften, noe som reduserer konsentrasjonen av karbondioksid. CO₂ lagres i levende biomasse.	Lanbruks jordsmonn karbon sekvestrering betyr landbruksmetoder som utøver jordkarbon (slik som ingen jordbearbeiding og forebygge overgressing).

Biokull er biomasse (for eksempel fra trær) som omdannes til biokull gjennom pyrolyse og som begraves for å holde på karbon.

Viktige meldinger🔗

Nyplanting og gjenplanting av skog har potensial til å trekke betydelige mengder karbondioksid ut av atmosfæren, men tilgjengelig areal og andre virkninger må tas i betraktning. Det ville kreve enorme arealer å få stor innvirkning på temperaturendringen.
Karbon som er lagret i trær og jordsmonn, kan frigjøres senere på grunn av naturlige forstyrrelser (f.eks. skogbranner) eller endringer i arealforvaltningen (f.eks. overbeiting eller avskoging).

Nøkkeldynamikk🔗

Påvirkning. Dyrke mer trær fremskynder fjerning av CO₂ fra atmosfæren fordi fotosyntese trekker karbon til biomasse og jordsmonn. Se at temperaturen minsker moderat som et resultat av dette.
Forsinkelse. Det vil ta tiår for nylig plantede trær å fjerne nok karbon til å bli en betydelig kilde til karbon-fjerning.
Reversibilitet. Trær er gjenstand for skogbrann, insekter og naturrelatert skade, også å nevne fremtidig høsting; alt dette fører til utslipp av karbon som er resultat av forbrenning og nedbrytning.
Nivå sammenlignet med utslipp fra energi. Mengden karbon som flere trær kan trekke ut av atmosfæren overskygges av den enorme mengden av karbondioksid som frigjøres gjennom forbrenning av fossile brennstoff.
Landområder behov. Se på diagrammene "Landområder for å dyrke CO₂ biomasse for fjerning" og "Landområder av landbruk for fjerning" og legg merke til den totale mengden landområder som disse tilnærmingene krever.

Potensielle tilleggs-fordeler av naturbasert karbondioksid fjerning🔗

Ny skog kan danne nye økosystemer og beskytte eksisterende vilthabitater, biomangfold og økosystem-tjenester.
Større og sunnere tre-områder i byer reduserer de urbane øyene av hete og energi som krever for oppvarming og kjøling.
Treplanting, stelling og vedlikehold fører til nye jobber.
Naturbaserte tilnærminger til karbonfjerning slik som landbruks jordsmonn karbon-sekvestrering kan føre til økte inntekter for landeiere og landbrukere, i noen tilfelle gjennom karen-markeder.
Noen metoder for landbruks jordsmonn karbon-sekvestrering slik som overdekking av avlinger, og biokull tilskudd, kan øke jordsmonn-helse.

Likhets-betraktninger🔗

Skogplanting betyr å forandre store landområder til skog. Dette kan noen ganger resultrere i monokulturer av trær av samme alder, noe som ikke bidrar til en bedre biodiversitet slik som fra naturlige skoger.
Store forandringer i landområder kan gå på bekostning av historiske landrettigheter, ofte involverer lavinnkomst- og minoritets-befolkninger, inkludert urfolk, dette er essensielt i prosessen med politikk-utvikling og implementering.
Høste avlinger for biokull-produksjon kan konkurrere med annen bruk, slik som matproduksjon eller mangfolds-preservering, og kan føre til negativ påvirkning på miljø eller sosialt hvis dette ikke håndteres bærekraftig.

Skyveknapp-innstillinger🔗

Ved å flytte på hoved-skyveknappen for Naturbasert Karbondioksid Fjerning så vil mengden karbon fjernet forandres fra de tre metodene: skogplanting og gjenplanting, landbruks jordsmonn karbon-sekvestrering, og biokull.

	status quo	lav vekst	middels vekst	høy vekst
Prosent av potensiale	0 % til +15 %	+15 % til +40 %	+40 % til +70 %	+70 % til +100 %

Nyplanting og gjenplanting av skog: Skyveknappen «Prosent av tilgjengelig areal brukt til nyplanting og gjenplanting av skog» endrer hvor mye av det tilgjengelige arealet som brukes til å dyrke ny skog. 100 % betyr at 550 millioner hektar (Mha) land er dekket av skog. 550 Mha tilsvarer omtrent 16 % av dagens gressarealer, 6 % av alt land som ikke er skog i dag (inkludert ørken og tundra), og omtrent 80 % av forskjellen i skogareal fra 1850 til i dag (det vil si at det er 680 Mha mindre skogareal i dag enn i 1850).¹

Karbonbinding i landbruksjord og biokull: Standardinnstillingene for potensialet for karbonbinding i landbruksjord og biokull («% av potensialet») er hentet fra midtpunktet i intervallene i rapporten fra Royal Society (2018) (tabell 2, kapittel 2). Hvis du for eksempel flytter simulatorens skyveknapp for biokull til «100 % av potensialet», øker fjerningen til opptil 3,5 Gtonn/år, som er hentet fra rapportens intervall på 2–5 Gtonn/år. For større fjerning kan du justere innstillingene for «Maksimal karbonfjerning» i visningen Antagelser, opp til den øvre enden av intervallet i rapporten. Maksimum for biokull kan for eksempel økes til 5 Gtonn/år.

Modellstruktur🔗

De naturbaserte metodene for CO₂-fjerning som er inkludert, modelleres uavhengig av hverandre. De varierer i maksimalt bindingspotensial, når de kan begynne å skaleres opp, hvor lang tid det tar før de lagrer karbon, og hvor mye karbon som lekker ut over tid (lagret karbon er ikke alltid permanent).

Nyplanting og gjenplanting av skog: Skog er dynamisk og gir både karbonfjerning og utslipp. Legg merke til i grafen «CO₂-fjerning fra nyplanting og gjenplanting av skog» at netto CO₂-fjerning er lavere enn total fjerning på grunn av karbontap fra nedbrytning og skogbranner i eldre eller usunne skoger. For større fjerning kan du justere «Maksimalt tilgjengelig areal for nyplanting og gjenplanting av skog» under innstillingene for «Nyplanting og gjenplanting av skog» i visningen Antagelser. For å utforske planting av tusen milliarder trær kan du for eksempel øke skyveknappen «Maksimalt tilgjengelig areal for nyplanting og gjenplanting av skog» til 900 Mha (med en gjennomsnittlig treavstand som tilsvarer midtpunktverdien fra Russell (2020)).

Casestudier🔗

New York City, USA: Økning i urban tre-tetthet med 343 trær per kvadratkilometer har vist å redusere barnedødlighet av astma med 29%.²

Vanlige spørsmål🔗

Hvorfor er ikke planting av trær (skogplanting og gjenplanting) mer virkningsfullt?
Hvor kan jeg lære mer om de forskjellige naturbaserte CDR-typene? Følge lenkene for å finne detaljerte faktaark for de forskjellige CDR-typene:
Hvorfor er ikke BECCS inkludert under Naturbasert karbonfjerning? Bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS) er både en mulig energikilde og en metode for karbonfjerning (CDR). For å være konsekvent med CCS for kull og gass vises den i den avanserte visningen av skyveknappen for den aktuelle energikilden (Bioenergi), i stedet for under Naturbasert karbonfjerning.

Vennligst besøk support.climateinteractive.org for andre spørsmål og brukerstøtte.

Fotnoter

[1]: Hurtt, G. C., L. Chini, R. Sahajpal, S. Frolking, B. L. Bodirsky, K. Calvin, J. C. Doelman, J. Fisk, S. Fujimori, K. K. Goldewijk, T. Hasegawa, P. Havlik, A. Heinimann, F. Humpenöder, J. Jungclaus, Jed Kaplan, J. Kennedy, T. Kristzin, D. Lawrence, P. Lawrence, L. Ma, O. Mertz, J. Pongratz, A. Popp, B. Poulter, K. Riahi, E. Shevliakova, E. Stehfest, P. Thornton, F. N. Tubiello, D. P. van Vuuren, X. Zhang (2020). Harmonization of Global Land-Use Change and Management for the Period 850-2100 (LUH2) for CMIP6. Geoscientific Model Development Discussions.

[2]: Lovasi, G. S., Quinn, J. W., Neckerman, K. M., Perzanowski, M. S., & Rundle, A. (2008). Children living in areas with more street trees have lower prevalence of asthma. Journal of Epidemiology & Community Health, 62(7), 647–649.