Avskoging og moden skog degradering🔗

Oppmuntre eller fraråde beskyttelse av skog for å forandre nåværende trend i avskoging og degradering. Avskoging er konvertering av skogsområder til annet bruk, primært til landbruk. Skogs-degradering er midlertidig tap av skog på grunn av høsting til treprodukter eller bioenergi. Avskoging drives av behovet for landbruksområder, noe som påvirkes av forandringer i mat-systemet under Landbruks-utslipp.

Eksempler🔗

Regjeringens politikk for å bevare skogsareal og sette restriksjoner på næringer som soyabønner og/eller palmeolje.
Økt støtte til urfolks landrettigheter.
Offentlig støtte og kampanjer for å oppmuntre til bevaring av land.

Viktige meldinger🔗

Redusere avskoging omfatter flere tiltak for reduksjon av klimaforandringer. Imidlertid overskygges utslipp på grunn av avskoging av de enorme mengdene av karbondioksid som slippes ut fra forbrenning av fossile brennstoff.
Beskyttelse av skog er nyttig av mange andre grunner enn klimatiltak, inkludert bevaring av biologisk mangfold og beskyttelse av urfolks landområder.

Nøkkeldynamikk🔗

Sterkt reduserte utslipp fra avskoging reduserer temperaturen mindre enn de fleste ville anslå. Se diagrammet "Klimagassutslipp etter gass – område" for å se rollen som arealbruk, forandring av arealbruk og skogsdrift har relativt til andre kilder til utslipp.
Når forbruket vokser, avfall fra mat øker og etterspørsel etter dyre-basert mat øker så vil landområder for avlinger øke, noe som fører til mer avskoging.
Drivere til skog-degradering inkluderer også hogst og høsting av skog til produkter som tre bioenergi (for eksempel fyringsved og trepellets), tømmer og papirprodukter.
Reduksjon av avskoging og skog-degradering reduserer netto utslipp fra landbruks-sektoren. Det er mer karbonfjerning-kapasitet fra skog hvis den vokser, og det er mindre brutto utslipp av karbon fra skog gjennom hogst og høsting. For å dypere forståelse av denne dynamikken, les Land and Forests Explainer.

Potensielle fordeler med å redusere avskogingen🔗

Skoger beskytter det biologiske mangfoldet og leverer økosystemtjenester og matkilder.
Trær reduserer erosjon og forhindrer jordtap, noe som kan påvirke vannkvaliteten nedstrøms negativt.
Skoger gir levebrød for mennesker (f.eks. småskala ressurssamling og bærekraftig skogbruk) som kan gå tapt når land flyttes til annen bruk.

Likhets-betraktninger🔗

Skogbevaringsarbeid har noen ganger begrenset tilgangen til urfolk som har levd bærekraftig på landet i generasjoner. Retningslinjer bør opprettes med lokalt interessent-engasjement.¹ ²

Videoer🔗

Avskoging og moden skog degradering

Skyveknapp-innstillinger🔗

	svært redusert	moderat redusert	status quo	økt
Prosent per år reduksjon eller økning	-10 % til -4 %	-4 % til -1 %	-1 % til 0 %	0 % til +1 %

Modellstruktur🔗

Denne sektoren viser flere forskjellige typer land for å vurdere påvirkning av skogplanting, tap og degradering, og det tilsvarende bruk av landområder, forandring i bruk av landområder, og drivhusgass-utslipp fra skogsdrift. Hoved-aspektene er:

Avskoging avskoging: Rydding av trær, omdanning av en skog til ryddet land, ofte gjennom brenning og fjerning av skoger for å gjøre land tilgjengelig for avlinger som soyabønner, korn eller palmeolje. er drevet primært av økende behov for avlinger og gresse-områder. Som et resultat av dette så vil mer matavfall og større forbruk av dyre-baserte produkter føre til mer avskoging. Reduksjon i disse driverne (lokalisert under Landbruks-utslipp), eller implementering av tiltak for skogvern, fører til mindre avskoging.
Moden skog degradering moden skog degradering: Høsting av eldre skogsområder til bruk for trevirke-bioenergi eller til andre treprodukter. Selv om disse trærne ikke fullstendig og permanent går tapt så forstyrrer dette skogen, frigjør deler av karbon fra trær og jordsmonn og reduserer kapasiteten til å fjerne tilleggs-karbon. er drevet av behovet for trevirke til bioenergi og andre skogs-produkter, slik som papir og tømmer. Ved å skattlegge bioenergi eller ha en målsatt reduksjon i moden skog degradering så vil tiltak kunne redusere høsting av eldre skogsområder som lagrer store mengder karbon.
Avlingsmengde avlings-utbytte: Mengden mat eller husdyr-føde produsert per hektar landbruksområde, mål i kilo/år/hektar. I En-ROADS er avlings-utbytte den globale midlere landområde-produktivitet.: høyere grad av avlingsmengde vil kunne unngå behovet for ekspandering av avlingsområder gjennom avskoging. Større krav til avlinger-på grunn av befolkningsøkning og høyere BNP (som øker forbruket av dyre-baserte produkter)-kan dekkes av større utbytte fra eksisterende avlingsområder istedenfor å måtte utvide disse (skyveknappen i En-ROADS Antagelser).
Avlingsavkastning reduseres gjennom temperatur: avlingsavkastning øker jevnt i basis-scenariet, og som følger historiske trender, selv om klimaforandringer forsinker denne veksten (skyveknapp er under En-ROADS Antagelser).