En-ROADS brukerveiledning

Fornybar energi🔗

Stimuler eller motvirk utbygging av solcellepaneler, geotermisk energi og vindturbiner. Fornybar energi omfatter vind, sol, geotermisk energi, vannkraft og andre teknologier som produserer energi med lite eller ingen utslipp av karbondioksid eller luftforurensning. Merk at kjernekraft og bioenergi behandles separat. Støtt også produksjon av hydrogen fra fornybar energi, og bygg ut energilagring for å balansere variabel fornybar energi.

Eksempler🔗

  • Regjeringer som tilbyr skatteinsentiver til familier som installerer solcellepaneler på takene sine.
  • Bønder og grunneiere tillater installasjon av vindturbiner på deres land.
  • Forskning og utvikling for forbedringer av fornybar energiteknologi for å forbedre effektiviteten og/eller redusere kostnadene.
  • Bedrifter som forplikter seg til å drive seg selv med 100% fornybar energi.

Viktige meldinger🔗

  • Subsidiering av fornybar energi bidrar til å begrense etterspørselen etter kull og gass og redusere fremtidig temperatur etter hvert som fornybar energi blir den rimeligste strømkilden.

  • Fornybare subsidier kan fortrenge etterspørselen etter kull, olje og gass mer betydelig når de suppleres med andre tiltak, særlig elektrifisering av transport, bygninger og industri.

  • For å oppnå en høy andel av fornybar energi for elektrisitet krever dette energi-lagring og andre løsninger for å balansere variasjoner i vind og sol.

Nøkkeldynamikk🔗

  • Virkning. Når du stimulerer fornybar energi, kan du se etterspørselen etter Fornybar energi (i grønt) vokse og etterspørselen etter Kull (i brunt) og Naturgass (i blått) gå ned i grafen «Globale kilder til primærenergi». Fornybar energi vokser allerede jevnt i referansescenarioet, så de ekstra subsidiene bidrar til å redusere utslippene, men bare i begrenset grad.

  • Tilbakekobling mellom pris og etterspørsel. Subsidier til fornybar energi senker energikostnadene, noe som øker energietterspørselen sammenlignet med hva den ellers ville vært (folk bruker mer energi når den er billig). Denne tilbakekoblingen reduserer noe av den positive effekten av å stimulere fornybar energi. Se denne dynamikken i grafen «Totalt sluttforbruk av energikilder». Les mer.

  • Stordriftsfordeler. Referansescenarioet forutsetter allerede sterk vekst i fornybar energi basert på historiske trender i kostnadsreduksjoner og høy utbredelsestakt (se grafene «Marginalkostnad for solkraft – historikk» og «Primærenergibehov for vind og sol – historikk» i delen «Modellsammenligning – historikk»), og for flere detaljer om dynamikken kan du lese her.

  • Forsinkelser. Det tar tid før subsidier og stimulering av fornybar energi gir utslag i installert kapasitet. Ny energiinfrastruktur legges bare til når etterspørselen vokser, eller når gammel infrastruktur fases ut og gir plass til ny (dette kalles «forsinkelser i utskifting av kapitalbeholdning»). Den nye infrastrukturen tar tid å bygge. Subsidier og avgifter fases også inn over 10 år, noe som står for en del av forsinkelsen før tiltakene får effekt.

  • Elektrifisering for å øke virkningen. Insentiver til elektrifisering av bygg og industri og transport gjør det mulig for elektrisitet fra fornybar energi å erstatte brensel (som olje). Les mer.

Potensielle fordeler ved å oppmuntre til fornybar energi🔗

Likhets-betraktninger🔗

  • Selv om prisen på infrastruktur for fornybar energi fortsetter å falle, har mange lavinntektssamfunn fortsatt ikke tilgang til teknologien, både i industriland og utviklingsland. Arbeid for en rettferdig energiomstilling kan bidra til at alle får del i fordelene.1
  • Politikken i mange industriland begrenser subsidieordninger for sol- og vindkraft til boligeiere, som ofte tilhører høyere inntektsgrupper.
  • Forsyningen av mineraler til produksjon av fornybar energi og av batterier som lagrer energi fra vind- og solkraft, må reguleres for å sikre høye miljømessige og sosiale standarder. Økt gjenvinning er også avgjørende for å redusere behovet for gruvedrift etter primærressurser.

Videoer🔗

Fornybar energi

Skyveknapp-innstillinger🔗

Skyveknappen Fornybar energi er delt inn i 5 inndatanivåer: sterkt motvirket, motvirket, status quo, mer stimulert og sterkt stimulert. Skyveknappen kombinerer effekten av avgifter og subsidier i én verdi, der positive tall angir en netto avgift og negative tall en netto subsidie, i forhold til de utjevnede kostnadene. Ved 0 % blir fornybar energi verken avgiftsbelagt eller subsidiert, eller så utligner avgiftene og subsidiene hverandre slik at nettoeffekten er null. For å justere avgifter og subsidier hver for seg slår du på «bruk detaljerte innstillinger» i den avanserte visningen for Fornybar energi.

Tabellen nedenfor viser tallområdene for hvert inndatanivå på skyveknappen Fornybar energi. For å se hva innstillingen betyr i dollar per kWh, kan du se grafen «Marginalkostnad for elektrisitetsproduksjon» under Grafer > Finans.

sterkt motvirket fraråde status quo mer stimulert sterkt stimulert
% av utjevnet kostnad +50 % til +25 % +25 % til 0 % 0 % til -30 % -30 % til -65 % -65 % til -100 %

Skyveknappen Prisjustering for fornybar energi er uttrykt som en prosentandel av de utjevnede kostnadene for å produsere den fornybare energien. De utjevnede kostnadene omfatter investeringskostnaden for å bygge anlegget (for eksempel en vind- eller solkraftpark), fordelt over levetiden, pluss løpende kostnader som vedlikehold og drift.

Fornybar energi subsidieres i dag mange steder i verden, noe som gjenspeiles i innstillingen «status quo» med 25 % subsidie. Hvis du vil simulere at disse subsidiene fjernes, flytter du hovedskyveknappen til 0 %, eller du slår på «bruk detaljerte innstillinger» i den avanserte visningen og flytter skyveknappen «Subsidie for fornybar energi» til 0 %. Les mer i forklaringen om subsidier og avgifter på energiforsyning i En-ROADS.

Modellstruktur🔗

Denne sektoren følger tiden det tar vind- og solinstallasjoner å bevege seg gjennom flere stadier - kapasitet under utvikling, under bygging og faktisk produsere energi.

De viktigste tilbakemeldingssløyfene i fornybarsektoren inkluderer:

  1. Overoppheting - kostnadene øker når etterspørselen vokser raskere enn industrien og støtteindustrien kan holde tritt.
  2. Tilgjengelighet på stedet – effektiviteten går ned og kostnadene går opp når fornybar energi plasseres på mindre optimale steder (f.eks. solenergi i regnvær).
  3. Læringseffekt - hver dobling av kumulativ produksjon vil bringe kostnadene ned 20% (aka, fremdriftsforholdet). Kostnadene kommer ned etter hvert som leverandørkjedene, forretningsmodellene og produksjonsindustrien vokser.

Casestudier🔗

USA: Oppskalering av vind- og solenergikilder anslås å ha unngått 7000 for tidlige dødsfall og spart 87,6 milliarder dollar i helsekostnader og klimapåvirkninger fra 2007-2015.2

Benin: Solcelledrevet dryppvanning for kvinnelige bønder ble påvist å øke husholdningenes grønnsaksproduksjon og forbruk, øke inntektsnivået og redusere mat-usikkerheten.3

Global: Å øke andelen fornybar energi i den globale energiforsyningen til 65 % kan generere 6 millioner arbeidsplasser og legge til 19 billioner dollar i verdensøkonomien innen 2050.4

Vanlige spørsmål🔗

  • Hvorfor unngår å oppmuntrende fornybar energi ikke med et stort tilskudd mye av fremtidig oppvarming alene?

    • Fornybar energi reduserer bare CO2-utslipp når de fortrenger fossilt brensel. I noen tilfeller møter fornybar energi bare ny energietterspørsel og erstatter ikke etterspørselen som kull og gass møter.
    • Det er en tilbakemeldingseffekt for pris-etterspørsel – for å vokse blir fornybar energi billigere. Fallet i energiprisen øker etterspørselen og reduserer noe av den positive effekten.
  • Hvordan kan jeg få fornybar energi til å vokse raskere?

    • Motvirk fossile brensler ved å fjerne subsidier til fossile brensler, avgiftsbelegge dem hver for seg eller innføre en karbonpris.
    • Juster skyveknappen «Kostnadsreduksjon fra gjennombrudd for fornybar energi» for å simulere et plutselig gjennombrudd som vil senke kostnadene for fornybar energi kraftig.
    • Gi insentiver til elektrifisering av bygg og industri og transport, slik at elektrisitet fra fornybar energi kan erstatte brensel.
    • Juster skyveknappen «Subsidie for produksjon av grønt hydrogen» og/eller «Kostnadsreduksjon fra gjennombrudd for annen lagring» for å simulere et gjennombrudd som vil senke kostnadene for energilagringen som trengs for å håndtere variasjonen i vind- og solkraft.
  • Hvordan håndterer En-ROADS tilgjengeligheten og kostnadene ved lagring av elektrisitet fra variabel fornybar energi? En-ROADS modellerer eksplisitt kostnadene og tilgjengeligheten for energilagringsteknologiene som trengs for å håndtere vind- og solkraft. Etter hvert som andelen elektrisitet fra variabel fornybar energi øker, øker behovet for lagring for å sikre en pålitelig energiforsyning. Som følge av dette utgjør lagringskostnadene en større andel av grafen «Marginalkostnad for solkraft». Skyveknappen «Subsidie for produksjon av grønt hydrogen» og «Kostnadsreduksjon fra gjennombrudd for annen lagring» kan senke disse kostnadene og muliggjøre ytterligere utbygging.

  • Forklaring: Energisubsidier og -avgifter i En-ROADS

  • Hvordan simulerer jeg energilagring for vind og sol?

  • Hvordan simulerer jeg innovasjoner innen bølgeenergi og tidevannsenergi?

  • Hvordan simulerer jeg hydrogenbruk?

  • Hvorfor er alle fornybare energikilder gruppert sammen i En-ROADS?

  • Tar En-ROADS med miljøpåvirkningen gjennom hele livsløpet til teknologier som batterier?

Vennligst besøk support.climateinteractive.org for andre spørsmål og brukerstøtte.

Fotnoter

[1]: Eisenberg, A. (2018). Just Transitions. Southern California Law Review, Vol. 92, No. 101, 2019.

[2]: Millstein, D., Wiser, R., Bolinger, M., & Barbose, G. (2017). The climate and air-quality benefits of wind and solar power in the United States. Nature Energy, 2(9).

[3]: Burney, J., Woltering, L., Burke, M., Naylor, R., & Pasternak, D. (2010). Solar-powered drip irrigation enhances food security in the Sudano–Sahel. Proceedings of the National Academy of Sciences, 107(5), 1848–1853.

[4]: IEA & IRENA. (2017). Perspectives for the Energy Transition – Investment Needs for a Low-carbon Energy System.

Søkeresultater

Søket ditt fant ingen dokumenter.